Orienteringskart i B&OI Orientering gjennom 50 år

Skrevet av Carl B. Bjørseth

Forord.

Til lagets 40-årsjubileum i 2004 skrev Arild Hegreberg vår karthistorie «Orienteringskart i B&OI gjennom 40 år». En utmerket gjennomgang som er tilgjengelig på B&OI Orienterings hjemmeside.

Idrettsanlegget «orienteringskart» har hittil vært og vil sannsynligvis også i framtida være et ansvar lagene må ta. Dette i motsetning til de fleste andre idrettsanlegg der offentlige myndigheter er aktivt inne i bildet både når det gjelder utvikling og forvaltning. Laget vårt har over tid utviklet en relativt stor kartportefølje, og kartarbeidet har vært en betydelig aktivitet i laget både arbeidsmessig så vel som økonomisk. Denne aktiviteten er derfor en viktig del av lagets historie.

Ytterligere 10 år har gått. Denne artikkelen blir en forlengelse av Arilds historie. I årenes løp har kartaktiviteten også hatt virkning for administrative og organisatoriske forhold i hele B&OI. Denne artikkelen er derfor på noen punkter også et supplement til 40-årshistorien.

Carl B. Bjørseth

Finansieringsgrep.

Kartet er orienteringsidrettens anlegg og er i dag godkjent som idrettsanlegg på linje med andre idrettsanlegg. Det gikk imidlertid 25 år fra ordningen med spillemidler kom i gang i forbindelse med opprettelsen av Norsk Tipping i 1946 og til at orienteringskartet ble godtatt som idrettsanlegg av STUI (Statens ungdoms- og idrettskontor) i 1971 og dermed berettiget til spillemidler.

Vårt første spillemiddelprosjekt var kartet Vatnvatnet vest i 1974. Siden da har vi i alt fått utbetalt spillemidler til 26 prosjekter. Totalt har vi, indeksregulert til dagens prisnivå, mottatt ca 1,25 mill kr i årene fram til 2012. I tillegg har vi pr i dag tilsagn om spillemidler til ytterligere 4 prosjekter med i alt ca 200 000 kr som skal ferdigstilles i løpet av 2016.

Det kommunale bidraget til kartproduksjonen har vært relativt beskjedent totalt sett, men hadde avgjørende betydning for finansieringen av de første to spesialkonstruerte o-kartene i pionertida på slutten av 60-tallet fram mot 1972. Det er også viktig å få med at grunnlagskonstruksjonen for disse to kartene delvis danner grunnlag for senere kartutgivelser. Orienteringskart blir i dag imidlertid godt prioritert i kommunens anleggsplaner i og med at kommunen ikke forutsetter kommunal deltakelse i finansieringen. Det kan imidlertid være lønnsomt å følge opp med søknader om finansiell støtte fra kommunen der kommunal aktivitet i terrenget skaper behov for større oppdateringer som for eksempel i tilfellet Bestemorenga i 2010.

Skulle kartverket vårt vært laget på nytt i dag ville det kostet rundt 3,5 mill kr. Det ligger altså en betydelig egeninnsats fra lagets side i dette idrettsanlegget. Denne består av dugnadsinnsats fra lagets medlemmer direkte i kartarbeidet og gjennom avsetning av midler til kart over lagets driftsbudsjett.

I fleridrettslaget B&OIs dager (fram til 1991) ble gruppene i laget tildelt driftsmidler fra hovedstyret. Disse driftsmidlene var resultat av inntektsbringende tiltak iverksatt av hovedstyret. Midlene ble fordelt på gruppene etter «objektive» kriterier og årsmøtets vurdering av gruppenes behov og økonomiske tilstand. I og med det anleggsansvaret o-idretten tradisjonelt hadde tatt, gjorde o-gruppa avsetninger til kart i sitt budsjett. Det var en viss fare for at o-gruppas økonomiske situasjon dermed kunne framstå som god sammenliknet med andre grupper («penger på bok») og slik få negativ innvirkning på hovedlagets fordeling av fellesmidler. På B&OIs årsmøte i 1975 fikk vi derfor vedtatt som prinsipp at o-gruppas «kartfond» skulle holdes utenom grunnlaget ved fordeling av fellesmidler.

Kartverket og B&OIs organisasjon.

Slutten av 80-tallet var en krevende tid for fleridrettslaget B&OI. Den sterke spesialiseringen innen idretten og konkurransen mellom særidrettene om medlemmer og ressurser gikk ut over samholdet i fleridrettslaget. Dette resulterte etter hvert i et svakt hovedstyre og desto sterkere gruppestyrer som opptrådte relativt fritt i markedet. Spesielt slalåmgruppas engasjement i alpinanlegget på Skarmoen ble en stor økonomisk belastning for laget som helhet. Slalåmgruppa kunne ikke gjøre opp for seg og gikk etter hvert i oppløsning. Hovedstyret fikk dermed saken i fanget da kreditorene meldte seg på banen og ville ha betalt. Lagets samlede verdier var på et vis i spill i denne situasjonen. For oss i o-gruppa var skrekkscenariet å kanskje måtte gå i banken for å kjøpe kart. Det var ingen overhengende fare for at det ville skje, men scenariet ga anledning for o-gruppa til å fremme forslag på B&OIs årsmøte i 1989 om utredning av en omorganisering av fleridrettslaget. Dette førte til at allianseidrettslaget B&OI ble stiftet i 1991 og i kjølvannet av dette opprettet særidrettslagene som for eksempel B&OI Orientering. O-gruppas omsorg for sitt idrettsanlegg, orienteringskartet, initierte denne omorganiseringen. Vi kan vel være litt stolte av det, selv om omorganiseringen vel hadde tvunget seg fram over tid uansett.

Skolekartprosjektet 2006 – 2015.

I Kunnskapsløftet (rammeverket for skolens læreplaner) er orientering beskrevet som en basisferdighet som alle barn skal lære i grunnskolen.

På 70-tallet ble det for noen skoler laget orienteringskart i stor målestokk til hjelp i undervisningen og med håp om rekrutteringseffekt. Dette var et lagsinitiativ og det lå ingen plan til grunn for dette arbeidet. Karttilbudet ble i liten grad fulgt opp fra vår side og sannsynligvis lite brukt.

Med utgangspunkt i Kunnskapsløftet tok laget i 2006 initiativ til et møte med kommunens OK-avdeling angående utvikling av et skolekartverk. Hensikten var å få til et forpliktende samarbeid med kommunen der kommunen tok det finansielle ansvaret mens vårt bidrag var å formidle kartkompetanse inn i prosjektet samt stille det grunnlagsmateriale vi hadde til disposisjon. Møtet var vellykket og det er fram til i dag utarbeidet kart ved alle kommunens grunnskoler, ialt 20 kart.  Lokalt kartfirma har stått for utarbeidelsen formelt på bestilling fra kommunen.

Som en del av skolekartprosjektet ble nettstedet «Orientering i Bodøskolen» åpnet i 2012. Her er kartene tilgjengelig for fri nedlasting for skolene og andre brukere. Via dette nettstedet får brukerne også direkte tilgang til NOFs øvelsesbank. I tillegg er et utvalg av lagets nærkart gjort tilgjengelig her. Nettstedet ble presentert for skolene på kommunens rektormøte i 2014 og ble godt mottatt.

Med kartet følger et løpende oppdateringsbehov. Derfor ble det i 2013 inngått en 3-årig prøveavtale mellom kommunen og laget der laget påtar seg ansvaret for forvaltning av kartverket og nettstedet mot en årlig godtgjørelse. Avtalen skal evalueres ved utgangen av 2015.

Om prosjektet gir noen direkte rekrutteringseffekt til orienteringsidretten gjenstår å se. Det vil i så fall antakelig kreve en ekstra innsats fra lagets side direkte mot den enkelte skole. I alle fall har laget gjennom dette prosjektet gjennomført et samfunnsoppdrag som har gitt oss goodwill i kommunen, og en forvaltningsløsning med kommunen som kanskje kan overføres til hovedkartverket vårt. Da har vi fått til et samarbeid mellom o-lag og kommune som antakelig er unikt i nasjonal sammenheng.

DA-prosjektet 2011 – 2014. «Vi setter Bodø på kartet».

På årsmøtet i 2011 vedtok laget igangsetting av prosjektet «Vi setter Bodø på kartet». Formålet med prosjektet var å tilby en åpen kartdatabase i løpet av 2014, der interesserte fritt kunne laste ned orienteringskart av god kvalitet. Området som skulle dekkes var Bodøhalvøya fra Rønvikfjellet til Heggmoen. Kartmaterialet skulle tilbys gratis til alle interesserte.

Prosjektet var kostnadsberegnet til ca 600 000 kr eks mva. Som finansiering vedtok årsmøtet å bruke 200 000 kr av egne midler og dugnadsinnsats verdsatt til 100 000 kr samt søke tilskudd fra Nordland fylkeskommune på 300 000 kr. Mva for kjøpte tjenester ble forutsatt refundert i sin helhet av Staten.

I mai 2011 tildelte Fylkesråd for næring B&OI Orientering et tilskudd på inntil 50%, men maksimalt kr 300 000 til gjennomføring av prosjektet med følgende begrunnelse: «Prosjektet er i henhold til vedtatt handlingsplan for DA Bodø. Tiltaket vil bidra til å videreutvikle et fritidstilbud for alle aldersgrupper og kommer mange innbyggere til gode. Videre støtter prosjektet opp under Nordland fylkeskommunes satsing på fysisk aktivitet og folkehelse.»

Prosjektet bygget på utnytting av lagets enkeltkart i Bodømarka. Arbeidet har omfattet digitalisering av kart som ikke tidligere var digitalisert, georeferering av kartene og resynfaring (oppdatering) i henhold til gjeldende kartplan på søknadstidspunktet. Til disse arbeidene ble benyttet i alt vesentlig Berg Geomatics (lokalt o-kartfirma). Dugnadsinnsatsen besto i administrasjon av prosjektet herunder også spillemiddelsøknader samt diverse utredningsarbeider (kartarkiv, hjemmeside, ocad-policy, internorganisering mv). Sluttkostnaden for prosjektet ble ca 800 000 kr inkl mva, og lagets kostnader (egne midler og dugnadsinnsats) holdt seg innafor rammene årsmøtet satte i 2011.

I sluttfasen av prosjektet ble det innledet et samarbeid med Geodatakontoret i Bodø kommune med sikte på å gjøre kartdatabasen tilgjengelig for publikum gjennom kommunens kartportal. Gjennom denne portalen vil brukerne kunne skrive ut ønsket utsnitt av vår o-kartdatabase tilsvarende som for kommunens egne kart for ulike formål. Denne løsningen er ikke på plass pr 2014 pga av omlegging til ny programvare for kartportalen. I sluttkostnaden ligger reserver for fullføring av løpet.

Share

About Arne Kristian Nordhei

websjef bodo-orientering.no

Comments are closed.